André Liohn

 

Første gang jeg møtte André Liohn førte staheten hans til noe av det mest surrealistiske jeg har opplevd som fotograf.

Biljakt utenfor Tjernobyl, en rasende dame med kampbikkje og baby i bilen bak, og etter henne en dritings politimann i blå Lada, begge på jakt etter oss. 

Fordi André hadde tatt et bilde.

Siden har han tatt flere bilder, og blitt en av de beste og viktigste reportasjefotografene. Serien Almost Dawn in Libya ble nettopp hedret med en av de aller største prisene, The Robert Capa Gold Medal Award.

Juryen skriver:

"Liohn’s harrowing and dramatic series of images taken in the besieged Libyan city of Misrata are truly in the spirit of Robert Capa’s combat photography. These searing images are a first rate example of close quarters combat photography obtained at great personal risk. Rarely do we see photos taken so deep in the fog of war, serving, as they do, to shine a bright light on the horrors and consequences of combat".

Fra dagen da Ladaen vrengte forbi oss, sperret veien og politmannen ramla ut på alle fire, har jeg hatt gleden av å kjenne André og vil gratulere masse for en formidabel pris og bilder. Bare vær forsiktig gærning!

Miles er tilbake!

I Fjor sommer skrev jeg en liten sak om legenden, og negativene som forsvant.

Starten, og legendene som forsvant

Her om dagen skulle jeg hente noe i kjelleren, og ble sittende å bla i de gamle vinylskivene

som står stuet vekk i kasser. Og der, mellom Billy Bragg og Wall Of Voodoo lå Miles Davis.

Negativet som føltes uerstattelig har ligget i en kjeller i Gamlebyen hele tiden, her er det!

 

Gregory Crewdson i Stenersen museum.

Vi som ikke kan nyte den gode stemningen, og ikke minst vår egen Bjørn Opsahls utstilling, på Nordic Light får et lite plaster på såret. Stenersen museum i Oslo åpner idag en utstilling med den fabelaktige fotografen Gregory Crewdson. Utstillingen henger til 12. august.

Som om dette ikke er nok, hadde en dokumentar om Crewdson akkurat premiere på SXSW festivalen, den gleder jeg meg nesten like mye til å se.

New York. Akkurat nå. Inntrykk og Uttrykk.

Norsk film i godt selskap, for faen!

Det moderne vokser ut av det tradisjonelle.

Møterom hos Esquire.

Cindy Sherman ser deg.

Subway kunst uten intensjoner.

Hvordan har du det, egentlig?

Blender 8 competition: Winner + 4 runner-ups. Congrats!

Da er vi i mål, på norsk, med bare nordmenn til slutt. Alle vi i B8 har gitt 1-5 poeng på våre favoritter, så det skulle vel være en god indikasjon. Vi gratulerer vinneren med splitter nytt Leica. Og utfordrer henne til å lage en post for Blender 8 i samme slengen!

Takk for strålende deltakelse (ca 160), vi har allerede en ny fet konkurranse på trappene, men ikke før til sommer'n. Og takk til Bresson a/s for en aldeles nydelig premie!

Her er de, i synkende rekkefølge:

26 poeng, og vinner: "Limited" av Marianne Lind:

18 poeng: "Sicilia" av Anne Sophie Nordrum Kroken:

13 poeng: "Wedding Parade" av Terje Bringedal:

10 poeng: "Keeper" av Stein Bjørge:

7 poeng: "Drying" av Frederik Tellerup:

Med sylskarpt blikk på New York

Den definitive Bruce Davidson samlingen utgis av Steidl i disse dager. Magnumfotografens mesterverk fra Brooklyn, Spanish Harlem, og New York generelt, er samlet i fem bind: "Circus", "Brooklyn Gang", "Time of Change", "East 100th Street", og "Central Park". Dette settet er visst 'limited edition' så Andreas Smaaland og andre lidenskapelige fans av uttrykksfull sort/hvitt fotografi av høyeste kaliber bør være raske på avtrekkeren.

Blender 8 competition: win a Leica! FINAL WEEK

Time for a new competition! This time including our international friends. Bresson of Norway has been so kind to provide us with this years prize: a black Leica D-Lux 5 with a beautiful brown leather case (see camera specs). It does not get much better than this, and we expect the best from you! The jury consists of the Blender 8 people.

Rules of the game:

1: Deadline is april 1, 2012.

2: Only one entry pr. person (one picture in jpg format, max 4 MB). Series will not be recognized as entry.

3: Theme is "street".

4: Winner will agree to be presented at Blender 8.com, as well as on Bresson.no. Runner-ups might be considered for publishing on the same sites. We will not publish anyone else, anywhere else.

5: For general questions, please post in our forum.

6: Mail your (one) entry to: espen@espenwallin.com

7: Your entry should, besides one picture, consist of your contact-info. The one photograph needs title + your name, like this: "Yellow_Taxi_Travis_Bickle" or "untitled_Arne_Belinda"

Shoot it, Kill it, Win it! Good luck, you might have a mighty little Leica in your bag this summer!

B8's

Saul Leiter: Haus der Photografie

Denne boken markerer den første store retrospektiv av Leiter arbeider, som for tiden vises på The House of Photography i Hamburg, tar over 296 sider for seg Leiters arbeider. I tillegg til hans tidlige svart-hvitt og fargebilder får vi for første gang  innblikk i Leiters arbeider innen mote, så vel som hans malerier og skisser. Trykk her for video og trykk her hvis du ønsker å lese mer om Saul Leiter.

Monica Strømdahl på Cuba

Da Monica Strømdahl dro til Cuba, lærte hun seg en setning på Spansk -Hola soy un fotógrafo, puedo tomar una foto de su casa pr favor?

Jeg er fotograf. kan jeg få ta et bilde av hjemmet ditt?

Det ble en serie bilder som viser andre farger, ingen sigarer eller klisjeér. Bare livet i Havana.

At war with the obvious

I 1959 oppdaget William Eggleston  "Det avgjørende øyeblikk". Cartier-Bressons
Bok ble Egglestons fotografiske referansepunkt i årene som fulgte,
og William Egglestons tidlige fotografier var som Bressons: i svart og hvitt.
Disse bildene er rå, nesten skisse-aktige, og faktisk kan de oppleves her hjemme
frem til 24. mars i år hos Galleri Peder Lund, i deres elegante og sensible lokaler Oslo.
 
Derimot begynte han i 1960 å fotografere i farger. Og nesten egenhendig
innledet han en tid med kunstfargefotografering. Han brøt kraftig med datidens
konvensjoner og tradisjoner innen fotografering: konvensjoner som da gjerne
besto av majestetiske landskap eller idealiserte portretter. Fotografier hvor streng
komposisjon og håndtering av teknikk ble ansett som prisverdig.

Eggleston deriomt, rettet blikket mot alt han så og behandlet det med den
samme oppmerksomheten. Noe som resulterer i at han gir betrakteren en følelse
av de ser en tilfeldig valgt scene og aksepterer alt som finnes innenfor rammen
av den. Slik klarer han å lage stemningsfulle, nærmest avslappet tilfeldige bilder.

Men han integrerer uberegnelighet i sin sammensetning, for dermed å akseptere tilfeldighetene.

Således er denne troen på at den ukontrollerte kvaliteten på øyeblikket en tro
han deler med nevnte Henri Cartier-Bresson.
Alt som skjer foran kameraet er egentlig verdig til å bli fotografert, uansett hvor
irrelevant eller banalt det kan virke.

Hans hovedfokus er på steder i byen der han vokste opp: Summer, Mississippi,
Memphis samt New Orleans og Mississippi-deltaet.
Sentrale temaer finnes i hverdagen som omgir ham: Scener fra middleklasse-
hjem og sørlig interiør, barer med dertilhørende stamgjester, supermarkeder,
fortau, innkjørsler, terrasser, biler, bensinstasjoner, mennesker, våpen,
mennesker med våpen. Mennesker med våpen på terasser. Biler parkert i
innkjørsler med mennesker og dertilhørende våpen, osv.

Tap, fremmedgjøring, ensomhet og begjær er tematikk som går igjen i mange av hans bilder og disse symptomer på massesamfunnet og sinnstilstanden til individene som befolker det.

Kort fortalt: tankevekkende blikk på den amerikanske drømmen.
Men med delikat presisjon og nyansert kloksap

En presisjon han spesielt klarte å utnytte teknisk ved bruk av såkalt fargestoff-overført
utskrift (Dye-transfer), og dette skulle også bli avgjørende for hans kunstneriske kurs.
Teknikken ble utviklet av Kodak i 1940-årene hvor motivet ble overført på en
papiroverflate fra tre påfølgende negativer. Dye-transfer-teknikken separerer
hvert fargesjikt og trykker dem individuelt. Dette gir mulighet for en intens
fargemetning, noe som ikke var mulig med vanlig fargekopiering.
Resultatet ble en relativt permanent farge hvor de enkelte fargene kunne bli
endret eller intensivert. Slik ble han i stand til å organisere de enkelte
elementene i fargeskjema, men fremfor alt kunne han påvirke innholdet
emosjonellelt og bildenes psykologiske effekt ved denne subjektive bruken
av farger.

William Eggleston bruker ulike typer kameraer, fra små og mellomstore formater til storeformat.
Fotografiene er ofte hentet fra uvanlige og ukonvensjonelle perspektiver.
‘The Red Ceiling’ ble et ikon: et blodrødt tak - fotografert fra en flues perspektiv, og mange av hans mest kraftfulle bilder viser en lignende effekt han da skaper ved slike tekniske metoder.

Utstilling på MoMA i 1976 med påfølgende bok: William Egglestone’s Guide
Mai samme år gjorde Egglestone berømt. Utstillingen ble imidlertid ingen
kritikersuksess, og av mange ble bildene hans beskrevet som platte og blottet for
innhold.

I dag har derimot Eggleston kultstatus blant yngre generasjoner av fotografer
og regissører, og noe ved hans fotografier gjør dem perfekte for albumcovere:
Kanskje det er den urolige stemningen de formidler eller at de er uspesifikke nok
til at nye assosiasjoner lett kan tilegnes. Eller at han har musikalske venner eller
en agent med gode forbindelser.

Eggleston første cover var den klassiske Big Star album Radio City utgitt i 1974.
Vokalist Alex Chilton kjente Eggleston fra kunst scenen I Memphis og var en
tidlig forkjemper for hans arbeid. Selv om fotografiet (Greenwood, Mississippi,
1973) senere er blitt godt kjent, var det et relativt obskurt valg på den tiden.
Eggleston hadde ikke hatt sin MOMA utstilling ennå, farger var fremdeles som
vulgært å regne og valget av bildet ble ansett som nokså radikalt.

Eggleston reiser fortsatt rundt i verden og fotograferer på bestilling.

Paul Valery oppsumerer det hele i sitt fantastiske essay The Tender-Cruel Camera med følgende: 'A comprehensible yet beautiful verse is beautiful by virtue of its incomprehensible content.' - Thomas Weski

William Eggleston once said: 'I am at war with the obvious.'